Faberland - Faberland | Lp

Faberland

Faberland ble grunnlagt mot en stemme.
— Du kan gjette hvilken?
Jan Faber, sanger, gitarist i Halden-bandet Faberland gjør et tappert forsøk
på å fraskrive seg ansvaret for navnevalget til kvintetten som har gitt navnet hans suveren status som eget land.
Han innser at slaget er tapt.
Fra vinteren 2024 er Faberlands status som autonomt band ( & land) for alltid
etset i det mest fundamentale som et bands status kan forsegles i, et fysisk
produkt, et album, aller mest udiskutabelt, en vinyl LP plate.
Bandet møtes, alltid med en ny låt, rundt kjøkkenbordet til Magne Skaug
(med bakgrunn i et par mytiske Halden-band; Rovers og Belfast Muslims/ Express
og begge sider av baren på Siste Reis) og har dyrket frem musikken som er å høre
på Faberlands latterlig fengende og velklingende debut.
Alle de ti sangene er arra av bandet Faberland. Men låtene kommer fra Jan Faber himself.
— Det handler om selvopplevde ting, på godt og vondt, jeg har alltid noe oppe i
huet, alltid en idé. Jeg spiller og arrangerer og lager skisser. Det skjedde et eller
annet i 2014, det var da tekstene til disse sangene begynte å komme.
Back in the day var det ikke så selvfølgelig at unge Faber skulle gripe fatt i
gitaren for å riste ut av seg det som er oppe i hodet.
Det var moras musikkinteresse som var noen hakk mere konsekvensfylt enn
farens. Bare for å plassere brikkene; mora likte Glen Campbell, faren Elvis. Faber
stod på Tom Pettys side.
Men da det kom til spørsmålet om hvorvidt junior skulle få redskapen som var
avgjørende for å realisere rockdrømmer, var faren bestemt;
— Nei, han skal ikke ha noen gitar!
Som alle egentlig vet, til syvende og sist er det ikke fedre som bestemmer i den
slags eksistensielle spørsmål.
Jan Fabers røtter strekker seg i hvert fall tilbake til da mora var medlem av
Scandinavian Music Club, altså da musikk først og fremst ble formidlet via
kassetter i postkassa, og fikk Neil Youngs Harvest og Thin Lizzys Black Rose i små
konvolutter. Muligens ikke helt bestilt. Men med utilsiktet utfall for unge Faber.
Faberland spiller americana, juryen har forlengst avlevert sin enstemmige
avgjørelse, der folkrock og country toaster hverandre.
Jan Faber er observert, nærme, mens artister og band som Todd Snider,
Green on Red, Jayhawks og Jason Isbell har stått på scena.
Faberland har vært i Kleiva studio i Halden og jobbet med residerende
produsent og multinstrumentalist, Freddy Holm.
Mannen som Madrugada og Luke Elliot-produsent John Agnello i 2015 kalte «The Freddy-phonic orchestra».
Det innebærer at de ti sangene på Faberlands debut låter så overlegent,
varmt, håndspilt og, ja, melodiskt, som bare plater fra Ameriken og Halden gjør.

Ved siden av Jan Faber på gitar, består Faberland av Andreas Børresen på
gitar, Nils Brodersen på trommer, Magne Skaug på fløyte og trekkspill og Lars Ivar Borg på bass.
Alle som har fulgt med på Halden-rocken de siste to-tre tiårene vet at Halden-rock-kredibiliteten er sikret med dette.
Jan Faber har allerede huket av på Halden-band som All Blue, Pilgrims on diet og Red Faces.
Faberland er ikke bare et nytt landskap, et nytt band, et nytt nivå.
Det føyer seg også inn i en ny Halden-rock bølge som kommer til å gjøre seg
gjeldende i 2024. Vinyl albumet utgis på Halden labelen Sjokk Rock Records.

Tom Skjeklesæther